Cutty Sark eller Tall Ships Races?

(Foto: Jan Flisnes - Brosundet under Tall Ships Races 2015 i Ålesund)

Cutty Sark? Tall Ships Races? Kjært barn har mange navn som dem sir. Men for å gjøre det klart én gang for alle: Byen vår har i forrige uke vært «port of friendship», som slagordet va. Da dem va her sist, for det e samme greia, da hete det Cutty Sark. Men siden trakk Cutty Sark se som hovedsponsor, og da blei d hetandes nåkke anna. Men no e d no ikkje navnet som e poenget heller.

(Foto: Johannes Lovund)

Heller dei 59 skutene i forskjellige størrelsa som la til i den vennlige havna Ålesund. Arrangementet skulle begynne først onsdag den 15. juli, men allerede søndagen begynte dei første skutene å legge til havn. Først dei litt mindre, men dem større kom og etter hvert til havn én etter én, den eine vakrere enn den andre. E må nok innrømme at e alltid har hatt en forkjærlighet for seilskute. E tror d e romantikeren i me som savna dei gode gamle dagane (selv om e ikkje e heilt så gammal). Være på sjøen har e også alltid likt. Aldri hatt nåkke mot en del bølge heller. Bruka å fleipe med at sjøsjuke e for pyse. Blei heldigvis ikke så mye jobbing før d heile starta offisielt med et smell. E hadde jo meldt me til stolt tjeneste som ambassadør (ja, det e det det står på diplomet mitt) som Liaisons offiser på Arbeider'n. Rundt 2000 seilera på 59 skip (blei 57 etterhvert når et par brøyt racet) å holde styr på og sørge for at dem fikk oppleve Ålesund og nærområdet fra si aller beste side. Om dem fikk det kan i hvert fall diskuteres værmessig, for med dinne ræva sommeren vi har hatt, så va d nok ingen overraskelse at det blei en relativt våt opplevelse.

(Foto: Karl Otto Kristiansen - Alle de frivillige som deltok på å gjøre Tall Ships Races 2015 i Ålesund til en knallsuksess!)

Men det e som e sir til turistane som e her når det e finevær: «Kom tilbake når det e drittvær - det e det ekte Ålesund». Så sånn sett fikk jo dem en autentisk opplevelse. Lange daga og lite søvn, men steik kor fole kjekt det va. Man får jo virkelig den maritime følelsen når man hver dag faktisk før si ega vekkerklokke gikk av blir vekt av sine midlertidige naboa Mir og Sedov sine skipsklokke. Og e har aldri vært tilstede på en skipsgudstjeneste heller. No har e det, på selveste Statsraad Lehmkuhl til og med. Jommen vakkje det ei lita tutte som blei døpt og. Men tror nok ikkje dem hadde henta vann over rekka - det hadde nok ikkje vært bra for den lille. Da klokkene skulle ringe 3 x 3 på slutten gikk det nok skeis. Kanskje va det en matros som hadde sovna. Men presten flira det vekk og sa «Dåkke har no hørt dem før!»

(Foto: Arnfinn Tønnesen)

Og for et skue byen våra har vært, hæ? Far min som også va liaison offiser dro en liten tur til byen i går og når han kom hjem hadde han sagt til mamma at det va stusselig og trist i byen. Va liksom nåkke som mangla. Så da får vi bare håpe det ikkje blir 14 år til neste gang!

Over og ut (og hiv og hoi) fra Demmagutt - ambassadør av Ålesund (for det har Veben sagt!)





Tags: