Sommer, seilskip, og sushi

Juni e her. No e det sommer. Eller det sir dem i hvert fall. Så ser man ut vinduet og det regna katta og hunda - da kan man begynne å lure. Men sommer skal det bli. Det e i hvertfall det meteorologane sa for ei stund siden. «Tidenes knallsommer i sør!!» Jommen sa e smør... Nei, no om dagen e d bare å bure se inne med nåkke god mat og drikke og nyte ei god bok eller få firkanta øyne av Netflix.


(Foto: Brosundet under Cutty Sark 2001)

Men her om dagen forvilla e me bort på Rådhuset for å være med å forberede sommerens store eventyr: Cutty Sark kommer til byen igjen! Ingen som va i byen sist de sju havs mest majestetiske skjønnheta ankra opp i byen har vel glemt den opplevelsen det va, og no skal jommen det byen bli snudd på hodet igjen. Dinne gangen tenkte e å faktisk bidra også, som frivillig, og til at byen vår virkelig skal leve opp til slagordet: Ålesund – port of friendship. Ca. 200 ivrige sjele va vi som tromma opp for å både få nødvendig informasjon og entusiasme fra han Vebenstad sjøl. E blei putta i Liaison-komiteen. Fint skal det være. Vi som skal ha ansvaret for 59 skute med mannskap blir tatt godt vare på mens dem ligge til havn og skal vise dem kor vennlig Ålesund faktisk kan være. Joa, vi e kanskje ikke alltid like livatte som mexicanera (som dessverre måtte melde avbud i år. Kem har vel glemt innseilinga demma fra sist?), eller arabera, men vi skal i hvert fall gjør vårt beste! Og gjør ikke bare vi bak kulissene jobben våra, men også alle dåkke andre som bor i den fantastiske byen vår, så skal vi jammen det sørge for at dem drar her i fra med klump i halsen og våte øyekroka. Nesten like forelska i byen vår som vi e. «O'hoy, there matey», ditte skal bli gøy!

Etter møtet spurte far min, som også e frivillig, om e ville være med å spise. Han ville teste den nye sushi-restauranten (Zuuma) borte i nybygget på kaia. Sushi. Rå fisk. Spesielt når e e ute å reise prøve e å ta til me det lokale kjøkkenet, men det må sies at e alltid har hatt to regla når det gjelde mat som skal inn i dinne kjeften her. E spise ikke insekt. Samme kor eksotisk plass e e på. Og kjøtt og fisk skal være tilberedt/varmebehandla. Og her inviterte fatter'n me på sushi... E vet ikkje heilt korfor, men e sa ja. Kanskje e bare savna å ha litt kvalitetstid med fattern. Etter nåkken minutters ventetid i en tjåkfull restaurant fikk vi til og med bord. Når vi satt oss med bordet så e med gru på bordet. Ingen vestlig bestikk. Spisepinna. E har aldri spist med spisepinna. Ja ja, det fikk bære eller briste. E va lur nok til å la fattern som va eksperten bestille og etter ei lita stund kom «herlighetane» på bordet. E begynte med det som e følte me trygg på og tømte litt grønn te i koppen mens e studerte dei råe fiskebitane og kamskjella som va sirlig dandert på risklumpa. Etter mye knoting og banning så va resultatet klart; ikke bare fikk e litt dreisen på å spise med pinna, men e klarte det faktisk på et vis. Og det va jo godt!! Kem skulla trodd det. E må si at etter å ha overvunnet både frykten for spisepinna, rå fisk, egg, og ikke minst tang, va gutten ganske stolt over se sjøl. E e ikkje ferdig med å utforske det japanske kjøkken nei, og dåkke andre som e like «modige» kan godt bevege dåkke bort på kaia hvis dåkke har lyst på litt rå fisk. Gode spisested synes e ikkje dinne byen kan få nok av for min smak i hvertfall.

Men det regna som sagt i bøtte og spann utafor vinduet mitt, så i dag tror e d bare blir litt toast og eggerøre.

Over og ut fra Demmagutt.


Liker du sushi? Fortell oss i kommentarfeltet!




Tags: