Sommer, Sankthans, og St. Olav


(Foto: Slinningsbålet 2014)

Siste åra har Sankthans blitt feira nærmeste lørdag. Det gikk me hus forbi må e ærlig innrømme. Foreldra mine hadde selskap, e va ikke i humør til å stikke ut... E blei hjemme... sjøl om e vet at sommeren hadde besøkt oss ei lita stund her i Ålebyen. Helga blei kjempefin, det tror e dei fleste må innrømme. Så e satt å så på Slinningsbålet fra langveisfra. Det vil si; fjesboka og den ymse turen ned på kaia. Men det va et fint bål. Endte opp i lys lue som det skulle. Slinningsbålet har aldri vært «mitt» bål da. E vokste opp med Berga. Volsdalsberga. Det mista sin sjarm fort e kom i tenåra men e har alltid vært glad i tradisjona. Så e holdt ut så lenge e klarte. Mye fordi vi bodde «rett oppafor» etter hvert. Tradisjona betyr mye her i byen. Fra gammelt av har det vært «bålkrig» her i byen. Slinningen mot Berga, Skjervaren og Bollaren……. Det va en gedigen borgerkrig før mi tid!! E må innrømme e har bare vokst opp med det i Ålesundsanga og fortellinge fra onklane mine. Men bål--det kan vi! E huska en Sankthans e va på østlandet. Nesodden for å være presis. Det va Sankthans og en gjeng med vestlendinga gikk ut for å finne et bål ved den ellers nydelige kystlinja rundt Oslofjorden. Ikke en skit. Ikke ett bål. Det va til og med ulovlig fant vi ut etter hvert! Så vi viste sivil ulydighet og bygde et lite pølsegrillingsbål på pur faen. Ikke at vi hadde hverken pølse eller marshmallows å grille, men det va prinsippet som gjaldt. Vi va vestlendinga og det va Sankthans - bål skulle det være! Vi måtte springe fra politiet, nåkke som e vanskelig for ca. 10 persona med forskjellige forma med funskjonshemninge...


(Foto: Giskespelet)

Men e blei hjemme dinne gangen. Litt før selveste datoen. Den huska e for mi første niese e født den dagen. Selv om det ikkje blei nåkke sankthansfeiring på me, så fikk e allikevel oppleve solrike Sunnmøre på sitt aller beste. Ikke bare va det finvær enda, som e nøyt på verandaen på terrassen til foreldra mine. Men e fikk til og med oppleve litt lokalgeografi/historie! Ut på ettermiddagen kom forslaget opp: La oss dra ut på Giskespelet? Giskespelet? E e jo som sagt demmagutt til ryggmargen. Brostein og eksos - men ut på Giske? Ok, hvis andre betala så sir vel en god sunnmøring sjelden nei… Greit å få oppleve litt lokalhistorie og tenkte e. E e jo ever gjennomsnittet opptatt av historie. Og det gjorde e lurt i! E har en kompis som gjorde vendereis fra Oslo og musikerliv og vendte nesen hjem til Giske. Søndag forstod e han godt. Det va et skue! Allerede når vi parkerte bilen forstod e Alex; Giske e ei perle! Som han sa i dag; «Mye hav mye himmel». I år va det 20. året det blei såtte opp spel om det som skjedde mellom Arnungane og Hellig Olav. For dåkke som ikke e så inni den historia så for å si det veldig enkelt; Arnungane va ei slekt ut på Giske som va kongens menn, men va gift inn i ei slekt som va mot han Olav digre. Scenen e allerede satt for vold, svik og bedrag. Kem sa at såpeopera va et moderne fenomen? At dei har klart og holdt på i 20 år med amatøra... Ok, da, kulissene va imponerende... Skuespillerane og. På et tidpunkt når replikken «Kongens skip kjem» kom, så blei mor mi så engasjert at ho reiste se og så etter Hellig Olavs skip! Alt ho så va en moderne seilbåt som lå ut på vågen. Solbrent blei e og. Men i dag e d tilbake til overskya og klø på skurva si!

Over og ut fra Demmagutt.


Hvor var du på Sankthansaften? Har du sett Giskespelet? Fortell oss i kommentarfeltet!




Tags: