Russ og pingviner, 17. mai og Byrampen


(Foto: Illustrasjonsfoto. Etter en liten skrivesperre løsnet det for Demmagutt)

Da e begynte å skrive for Aaleby.no gikk e inn i det med skrekkblanda fryd. E hadde jo aldri gjort nåkke sånn før. Greit så har e skreve for diverse skoleavise opp i gjennom tidene og kem har ikkje lidd se i gjennom diverse essay og kåseri i norsktimane (beklager til mine tidligere norsk-lærera; det e ikkje dåkka feil at e mislikte det), men nåkke sånt som ditte her har e aldri gjort før. Greit nok - no har ho mamma sagt at e burde bli journalist siden videregående «for det ligge jo i blodet». Joda, arvelig belasta e e så det holder. I flere generasjona til og med. Begynne med bestefader'n som va i SA (Sunnmøre Arbeideravis). Brødrene hanna va visst på huset og. Og det stoppa ikkje der - for begge sønnane kom inn etter hvert og.

Onkel Øyvind dekte visst sporten har e hørt, før han etter hvert gikk over i diverse andre yrkesgruppe. Storebror hanna, han onkel Thor, eller lille Thor, som e har hørt en del eldre dame i byen omtale han som også. Han gjorde til og med karriere av det til han gikk av med pensjon for nåkken år sida. E vel ikkje rart at andre sønnen hanna, han Jann, «klagde sin nød» på fleip når han fikk høre om mitt nyeste prosjekt, og utbrøyt «enda en bladfyk i familien». Men e va litt usikker på korsen ditte her skulle gå. Spesielt når e la en deadline på me sjøl med å spytte ut ei mer eller mindre intelligent spalte i uka. E har no med jevne mellomrom vært kjent for å gape over litt for mye.


(Foto: Pingviner og russ har blitt nevnt mye i diverse nettaviser den siste uken)

Men det har gått. Til og med over all forventning. Ikke bare lika e det sjøl, men det e til og med folk som gidda å lese det e skrive. Det må e si e kjekt. Men selv om det har gått bedre enn e har forventa. Selv om det har vært et par «kneike» e har måtta kommet me over. Men det har alltid løst se og e har fått levert inn i tide uten å ha blitt lynsja enda. Heilt til i dag. Da sa det stopp. Selv med ei over gjennomsnittet begivenhetsrik uke. Nåkke så sjeldent som pingvina og russ i kombinasjon kom opp i nyhetene og putta den kjære byen vårnorgeskartet. Der tror e Jon Almås og Nytt på Nytt gikk glipp av et innslag. Og bare så det e sagt; vi må vel alle innrømme at lynsjemobben va litt for raskt ute der i gården. Undertegnede medregnet - det e ikkje til å stikke under en stol.


(Foto: Ålesund på 17. mai)

Ka med 17. mai da? Med flaggveivende godlynt patriotisme, korpsmusikk, så mye is du orka. Den dagen i året det e allment akseptabelt - til og med for inneslutta ålesundera - å smile og si «gratulerer med dagen» til folk vi så vidt kjenne, eller til og med til vilt fremmede på gata. E sov e. E hadde vært oppe litt for lenge kvelden før for å lese ferdig ei bok, og til og med skarptrommene som e så vidt hørte klokka 08:30 va ikkje nok til å få me ut av senga. Ikkje før e måtte. Da va det lunch oppe på Fjellstua med heile klanen. Men våre nye og mye omdiskuterte lyse trappe opp til Fjellstua da? Joda, dem va fine dem. Men e har ikkje tenkt å gå dem. Selv om e e litt nysgjerrig på den Byrampen. En selfie av en byramp på Byrampen hadde jo tatt se ut.

Over og ut fra Demmagutt



Hva gjorde du på 17. mai? Fortell oss i kommentarfeltet!




Tags: