Krig i byen


(Foto: Skjermbilde fra spillet Ingress)

Det e krig i byen. Ja, når du leste overskrifta så tenkte du sikkert du skulle lese ei spalte om 2. verdenskrig. Beklager å måtte skuffe de, for dinne krigen her begynte i 2012. Ja, det e krig i byen. Froska mot smurfa! Allerede etter å ha lest tre linje ser du sikkert ut som et eineste stort spørsmålstegn. E det ikkje om 2.verdenskrig? Froska? Smurfa? Krig no? Har Demmagutt røyka nåkke han ikkje burde? Vel, hvis e får forklare så håpe e ikke du har dåtte heilt av lasset enda. Og nei, e har ikkje røyka nåkke som helst for å ha mitt på det tørre.


(Foto: Verdenskart fra spillet Ingress)

Det begynte for mitt vedkommende for nåkken måneda siden når e va innom butikken der bestekompisen min, han Morten Johan, e sjef. «Vet du» sir han, «du burde begynne å spille Ingress du og.» Da va det min tur å se ut som et spørsmålstegn. Vel, la me ta «idiotforklaringa» som han ga me den gangen mer eller mindre. Ingress e et online basert spill som spilles på telefonen. Det forklara litt for dem som vet kem e e, og som har sett me rundt omkring i byen med skylappa og nesa dypt ned i GPS-kartet på mobilen. Det e altså GPS-basert og du skal gå rundt å finne portala. Har det andre laget tatt d skal du prøve å overta dem. E det ditt eget lags sin kan du hacke dem for å få ting, linke til andre portala for å få poeng eller reparere dem for å hjelpe dem andre på laget. Det e to lag. Fargane på laget e grønn og blå. Herved dem mildt nedsettende navna vi har på hverandre, frosk og smurf. Som nåkken sa e det ei blanding mellom «kongen på haugen og «catch the flag». For å opprettholde mitt gode rykte e e selvfølgelig frosk. Det tok litt tid før e begynte å spille, men når e først gjor d så blei e hekta med en gang. Ka har ditte med patriotisme og byen vår spør du no kanskje? Jo, det har faktisk nåkke med det å gjøre. Det gikk ikke lenge før e blei hekta og brukte ganske mye tid på å vandre rundt i dinne byen våra. Til alle døgnets tider. Tidlig morgen og seine natta. Og ka skjedde? Jo, ikke bare lærte e nye ting om byen, som at det e 237 meter i luftlinje fra Nedre Strandgate til Moloveien. Aspøya virka breiere, men så har jo e aldri vært flink med mål. Men e blei faktisk enda mere forelska i dinne fantastiske byen våra.


(Foto: Moloveien i Ålesund)

Selv om det ser ut til at e går med nesa i mobilen heile tida så ser e faktisk opp av og til. Og da har e sett soloppgangen fra kaia. E har sett månen fra Storhaugen. E har opplevd utsikta fra Molja i vind og regn. Men kanskje viktigst av alt så har andre ålesundera kommet bort til me og spurt «Ingress? Blått eller grønt lag?» Plutselig har e begynt å prate med folk som e i utgangspunktet vilt fremmede. Her om dagen va det til og med et par smurfa fra østlandet som kom knisende bort til me når e blei mer og mer forbanna over at nåkken holdt på å reiv ned arbeidet e hadde stått og gjort i en time. Vi har som sagt blitt et lite samfunn av i utgangspunktet mange folk som ikke kjente hverandre - ja, kanskje aldri ville blitt kjent med - hadde det ikke vært for at vi e forskjellige grada av nerd. For det må vi vel innrømme - vi e, og e e i hvertfall en stolt nerd. Det siste poenget at e har faktisk fått et «eierskap» til byen og «mitt område». For som stolt Demmagutt skal det ikkje få komme en smurf over Hellebroa å begynne å angripe mitt territorium altså! Med mindre det hølja ned… eller e har lite batteri... da får det vente litt! Men no burde e gå å sove, for i mårra skal en gjeng med «froska» innover i Gavla på kvelden, for den e visst blitt veldig blå no. «Tramp på en smurf!!»

Over og ut fra Demmagutt.


Har du noen spill du er helt hekta på? Fortell oss i kommentarfeltet!




Tags: