Julemann og fårikål

E elska høsten. Greit sommeren e over, men i år så gjorde vel ikke det så mye? E meina; vi hadde jo ikke så mye så mye sommer å savne akkurat… Nei, høsten e ganske grei synes e! Ikke bare har e bursdag (kem lika ikke bursdag, spesielt etter at man fikk Facebook). For selv om man blir eldre, inneholde høsten to av årets desidert største høydepunkt for me. Jupp, matelskeren som e e går e heile året å venta på at to av mine favorittdyr skal bøte med livet for å bli steik, pølse, kjøttbolla, etc. Takk Gud for lam og hjort sir e bare. Hvert eneste år så begynne e å mase bort på Dalen allerede i slutten av august når jegerane skal ut med børsa igjen og dei søte små ulldottane skal slaktes. Får vann i munnen bare av å tenke på det. E huska e snakka en gang med en trønder fra bartebyen. E blei heilt forferda da han avslørte at neida, han hadde aldri smakt hjort. Men der oppe har dem visst dem elgen til middag i stedet.

Lammet e ikke bare en velsignelse i min familie. Det betyr også fårikål. Som dåkke allerede har forstått så e e stor tilhenger av lam i alle mulige former på middagsbordet. Bortsett fra en - fårikål. E vet ikkje korfor... men e har liksom aldri varma opp til retten. Det har ingen andre i familien heller. Bortsett fra matriarken ho mamma…e tror pappa blei litt betutta da kona hanna klarte å lage en rett han ikke va særlig begeistra for 3 ganga på ganske kort tid. No har fattern aldri vært særlig kresen og det sir vel litt... Nei, takke me til lammepølsene og kjøttbollane til Dalen. For dåkke som kanskje har lagt merke til at Demmagutt har lagt litt i dvale etter sommeren så har e ikke det. Altså gått bokstavelig talt i dvale. Greit at høsten e kommet men.. Neida, e har jo da blitt eldre siden sist. Fylt 34 år og greier. Mest begivenhetsrike med å fylle 34 va et legebesøk. Resultat? Alt for høyt blodtrykk og sporenstreks på slankekur. Så dei siste ukene har e egentlig bare bedrevet mine favoritt høst-beskjeftigelsa. Bakenden i godstolen med ei god bok, tekoppen fylt opp til randen mens e (i hvertfall til tider) har hørt på regnet og vinden ule utafor vinduet mitt. For det gjør den i gata mi. Fungera som reine vindtunellen. Litt koselig å sitte å høre på mens du drikke nåkke varmt og e glad for at du ikke må gå ut. Ikke fullt så koselig når du skal endelig prøve å sove…

Men høsten kan jo som fleste ting ikkje være perfekt... Dei siste åra har det kommet en urovekkende trend synes e. Som dessverre bare blir verre og verre. Det begynte for min del for nåkken år siden da e va innom Gardermoen i november. Og der så e julepynt og juletre. Nesten to måneda før julaften! Dei kommersielle kreftene hadde vist bestemt at det aldri va for tidlig for folk å begynne å bruke penga på jul! Ok, no ekkje e nåkke Grinch for dem som kjenne til amerikansk kultur, men det e nettopp fordi e e så opptatt av og glad i tradisjona at e kjenne e blir «litt» gretten. Jul for me begynne den 1. desember. Da har e lov å drikke julebrus. Da har e lov å spise julemann. E spise til og med ikke mandarina før den første! Dåkke kan jo forestille dåkke min fortørnelse da e for 1-2 uke siden, ja allerede i september, observerte årets første julemanna på butikken!! Blasfemi, tullball og fanteri... Nei, e får drikke litt mer grønn slanke-te e, så blodtrykket mitt ikke fære til himmels igjen... Julemann i september - no står ikke verden til påske!

Over og ut fra Demmagutt!


Synes du julen har blitt for kommersialisert? Fortell oss i kommentarfeltet under!




Tags: