Go'plassen

Det e viktig å ha en go’plass. Der du bare blir glad. Der du finne fred. Der du kan gå å viske vekk alle irritasjona, bekymringe og ulumskheter som får blodpumpa opp i litt for mange slag. E har en sånn plass.

E e så heldig at e har hatt flere opp igjennom åra. Hvis plassen skal kvalifiseres så trenge den å oppfylle flere kriterie. Nummer en e at e kan få tilfredsstilt både lysten til god drikke og nåkke å bite i av ymse slag. Nummer to og kanskje enda viktigere e at dem bak disken e av det særdeles hyggelige slaget. Hvis dem e av det andre kjønn og særdeles pen og sjarmerende så skada det heller ikke. Og nummer tre e den berømte x-faktoren eller prikken over i’en som ikke kan forklares. At blodpumpa bare senka se sekundet e kommer innafor dørstokken (så lenge bordet mitt e ledig), smilet bare brer se over ansiktet mitt og e nesten høre englesang og klokkene kime. En sånn plass har e. E har hatt det ei stund, men siden ho Anette bestemte se for å forlate sin forrige arbeidsplass og lage sin egen no på nyåret har det gått fra bra til best.

Go'plassen min hete «Raccoon Coffee & More», og ho Anette e den stolte eier sammen med Linn Therese. Ho Anette e i mine øyne ikke bare byens beste, men verdens beste barista. Fole gode horn smøre ho og. Særdeles dyktig og sjarmerende e dei andre som jobba der og - det må og sies. Ho Anette og e leika sammen når vi va små oppi Markvegen for ho e søskenbarnet til ei e gikk i klasse me på Aspøy. Ålesund ekkje større. Og mange år seinere servera ho og dei andre ansatte me herligheta i glass og på fat, og putta et glis på kjeften min, samt varme rundt hjerterota.

Bra for byen e det og å det skada jo ikke. Vi har ei gågate i byen - Kongens gate. I alt for mange år lå den som en mørk, smal, kald tarm fra St. Olavs plass til Sorenskriver Bulls gate med særdeles lite liv. Det virka heldigvis som det e på vei til å forandres. I tillegg til Hoffmann som har vært der nåkken år no så har det i det siste poppa opp en etter en, fra min kjære go’plass i begynnelsen av gata - til Søstrene Fryd innerst i gata. Og flere skal det bli har e hørt. Sånt lika e. Byen trenge mer liv. Men e holder til ytterst i gata.

Spesielt på daga som i dag når mi utålmodige sjel blir irritert av småting som at Posten ikke kan levere en pakke e venta på fortere. E kan ha kort lunte og vil gjerne ha vilja mi. Lettere usympatisk kan det gjerne oppfattes av dem rundt me, men det e desverre ikkje til å stikke under en stol. Da e et horn smurt av ho Anette eller Andreas verdens beste Iskaffe Mocha IKKJE til å forakte . Da blir verden i balanse igjen og roa senka se over ei til tider litt for umoden furten sjel.

Over og ut fra Demmagutt.



Har DU en favorittplass som du elsker å vanke på? Fortell oss i kommentarfeltet!




Tags: