Fole Kaule med Fish & Chips og Valldal-jordbær

Ditte har ikkje vært nåkke særlig til sommer. Finværet kom seint og litt pø om pø. Så ka gjør man da for å få litt forandring i hverdagen når finværet først kommer? Jo, man drar på biltur.

E har en kompis, Jan, som fort blir rastløs etter lange perioda med skitvær så når sola kommer (ikke så altfor ofte i sommer), så e d ut på veien. E tror han tar det som e ei personlig utfordring å få en demmagutt ut på landet til gårda og lukt av høyballa og kuskit. Så han klare det fra tid til anna. Faktisk et par ganga no i sommer. Første gangen va vi orntli i «jungelen» som e kalla det. Over Strandafjellet og heilt til Hellesylt blei det faktisk! E har en kompis og som nettopp har flytta til landet, så vi lot han okkupere baksetet for å få se litt storslagen norsk natur. Og ja, naturen her på Sunnmøre e storslagen, det må til og med en demmagutt med eksos i blodet og som trives best med brostein under beina, innrømme. Vår nye landsmann synes det va såpass storslagent at han ville ut og bade i hver bidige bekk og elv han så. Heldigvis så klarte e å holde han i bilen ved hjelp av det eine argumentet etter det andre:

  • «Har ikke du badebukse med d?»

  • «Har ikke du håndduk med de?»

  • «Vet du kor kaldt det e?»


    Han blei først overbevist når e påstod at visse deler av anatomien hanna ikke bare ville krympe, men dette av hvis han forvilla se ut i nåkke som hadde vært snø bare kort tid i forveien. Hellesylt e ingen stor plass. Det må sies. Men e må ærlig innrømme at det e fint der. Og d va ikke den største overraskelsen. Vi ålesundera må vel si vi e litt over gjennomsnittet opptatt av Fish & Chips, og kem som har den beste. Det e i hvert fall e. Stuen? Jafs? Og dem kan vel glemme den legendariske «Dansken»? Vel... for min del e no den saken lagt død. Det e faktisk en tyrker inn på Hellesylt som laga. Kem hadde trodd at e måtte heilt inn dit for å få min til dags dato beste «fishan». Sjåføren blei litt skuffa over at den annonserte kyllingsuppa ikkje va mer enn skrift på ei tavle. Og vi begge blei kraftig imponert av vår nye venn og appetitt hanna. Han spurte jo først om hjelp til menyen som va på norsk. Joda, han skulle ha en kebab og en calzone. E advarte han om at d kanskje va litt mye mat, men igjen så hørte han ikkje på me. På bordet kom det da en ganske normal størrelse kebab. Men calzonen va faktisk den største calzonen e nåkken gang har sett. Jommen me bra at vi ikke vedda med han at han ikke klarte å spise alt, for pinadø, det gjor han! Irritert over at e ikke tok bilde. for det der va et monster...

    Her for et par daga siden så blei d sommerens siste biltur og. Bare Jan og e dinne gangen i og med at resten av verden har begynt å komme i vanlig gjenge igjen og i og med at vi ikke hadde så god tida, så blei d en litt kortere tur: Valldalen. Etter litt godmodig erting og masing fra sjåførens side om ka hver eineste plass vi kjørte forbi hete (med quiz til demmagutten og), va vi «endelig» fremme i jordbærbygda. Og da har e faktisk oppdaga nåkke e aldri har oppdaga før. E har jo vært litt i Valldalen, men det e første gang plassen faktisk har dunsta av bær. Det slo inn i bilen når e åpna vinduet. Slikt får man selvfølgelig vann i munnen av - og resultatet blei is med ferske jordbær. Den som venter på någet godt, venter ikke forgjeves. Ho vært sein i år bæra, men det va jommen det verdt venten. Så no e vel sommeren over. Farvel til feriemodus, temperatura som får oss til å bli blaute av svette og late solskinnsdaga i bakgården.

    Men Demmagutt e endelig tilbake og det e jo fole kaule. Det synes i hvert fall e.

    Over og ut fra Demmagutt.


    Har du spist valldaljordbær i år? Fortell oss i kommentarfeltet under!




  • Tags: