Høstløv på brostein

Vel, det e kanskje ikke gale da heilt enda, men en ting e sikkert; sommeren e ubønnhørlig over. Den lille sommeren som kom heilt på tampen i hvert fall, for nåkke anna enn det kan vi alle være enig om at ikke va det store å rope hurra for i sommermånedane. Vi va faktisk blitt så vant med drittvær at når finværet først kom, så hørte e jommen det ålesundera klage over at «det va så altfor varmt». Tror systema våra fikk et lite sjokk og kortslutta litt av å plutselig se ei stor skinnende skive på himmelen som avga varme, så vi blei innhylla i nåkke så sjeldent som svette. Men no e det bare å slappe av, for no kommer snart nåkke vi sikkert begynne å klage over også. Høsten.

E kommer ærlig talt ikke til å klage, og for å være ærlig så e e litt «fan» av høsten e. Joa, e har bursdag om et par uke. Bursdag e gøy. Dei siste åra no siden e bikka tredve så har e prøvd å late som e ikke lika heile greia med bursdaga og å bli feira og alt det der. Det e selvfølgelig bare løgn og fanteri. Kem lika ikke presanga, oppmerksomhet, kake og kanskje en liten fest med vennane sine? Og jammen har e og lært me å ta det og eldes med verdighet. Håpe e da i hvertfall... Det e andre grunna også til at e e fan av høsten. E bruka å si til turista som besøke byen på en strålende solskinnsdag: «Kom tilbake når det e orntli drittvær dåkke, da får dåkke oppleve det virkelige Ålesund!» Og det e jo sant? Vi har mer møkkavær her enn finværsdaga vanligvis?

Men det e det som e Ålesund syns e. Skitværet med høstregn og vind e liksom blitt en del av identiteten våra. Om vi lika det eller ikke. Og det gir jo me ofte da verdens beste unnskyldning til å gjøre det e kanskje lika aller best (i hvert fall som e kan sette på trykk). Å sitte inne med en god, varm og sterk kopp te med ei veldig god bok og bare ignorere regnet som tromma mot ruta og vinden som ule i gata utafor som fungere som en vindtunnel. Da e Demmagutt i sitt ess! Og når man e ferdig med boka kan man alltids kaste se over dei utallige timane e vil se på Netflix... Det e kanskje bare en ting e virkelig hata med høsten. Det har med rein skjær misunnelse for å være ærlig. Det e disse luringane som tar ut ferie når det e surt og kaldt her hjemme, og da etterpå kommer hjem og briljera med sin flotte brunfarge og skillet etter diverse klesplagg. E må innrømme da at e va en av disse folka en høst. E må og innrømme at det va ganske gøy å være på den sida for en gangs skyld...

Men vet du ka som kanskje det beste med høsten? Det ekkje så lenge igjen til jul!!

Over og ut fra Demmagutt!


Er du glad i høsten? Fortell oss i kommentarfeltet under!




Tags: