Bare hoftevrikken som mangla


(Foto: Vet du hva navnet på dette bandet er? Fortell oss i kommentarfeltet!)

E tror det va i fjerde klasse i gymsalen på Aspøy skole. E sitte blant gymmatte, bukka og volleyballa og ser på resten av klassen har gym sammen med assistenten min, som også e passepika mi fra e va baby. E satt nok dypt i mine egne tanka for plutselig sir e veslevoksen til Fride som ho hete: «Vet du dadda? No e det bare hoftevrikken om mangla så kan e bli akkurat som Elvis!»

Sjøltilliten mangla det i hvert fall ikkje nåkke på allerede den gang. Pokker ta både krykke og rullestol - e skulle bli popstjerne sånn som heltane mine! Nåkken år seinere hadde sjøltilliten ikke blitt nåkke mindre da e fikk en streng beskjed om å vise litt ydmykelse fra ho mormor da e i entusiastisk øyeblikk utbasunerte at en dag skulle e selge flere plate enn Beatles! Vilja va der i hvert fall. Mangla ikke på inspirasjon heller, for e hang mye bort på platesjappa bort på Storsenteret. Der jobba han Alex. Alex va en del eldre enn me. Alex kunne musikk. Han spilte til og med i band. Og kulest av alt - han hadde Elvis hår! Da e begynte å bry me om korsen e så ut i tenåra gikk e ned til frisøren min og ga ordre om at e ville ha sånn hår som han Alex hadde. Da fikk e klar beskjed fra frisøren min, Vibeke: «Nei det skal du ikke! E du klar over kor mye tid den mannen må bruke om morningen for å få sånt hår??» Så det blei ikke Elvis hår på me den gangen.


(Foto: Elvis Presley har smeltet mange ungpikehjerter.)

En dag fikk e vite at Alex skulle slutte på platesjappa og flytte til Tigerstaden for å spille i band. E va i ærefrykt. Her va det faktisk en fra lille Sunnmøre som dro ut i den store vide verden for å søke drømmane sine om å bli popstjerne. Det va i hvert fall sånn e så det om han ikke hadde så store ambisjona sjøl. Også va selvfølgelig litt lei me for no hadde e ingen til å fortelle me ka plate e skulle kjøpe. Så gikk åra. Verden gikk sin vante gang. E flytta til Tigerstaden sjøl for å prøve å komme inn på konservatoriet. En dag sitte e i studenthybelen min i Oslo og høre på P3. Der e det ei ny plate som skal presenteres. Bandet va oppkalt etter ei postdame på Giske og plutselig høre e en stemme fra fortida. Alex e på radioen. Dem hadde klart det! Plate hadde det blitt med det passende navnet «What kept you». Og seinere så e dem til og med på TV! I beste sendetid på NRK på Sommeråpent stod dem og va tøffere enn toget. Det betydde mye for en demmagutt som satt og klynga se til det siste han hadde av håp om drømma og håp om å bli popstjerne. For klarte en guttegjeng fra ei flat øy utafor Ålesund det, så va det jammen med håp for en demmagutt og.

Over og ut fra Demmagutt.



Vet du hvilket band det er snakk om? Fortell oss i kommentarfeltet!




Tags: